Ut av ordboken: Lord og Lady

THE 1st LORD AND LADY SCARSDALE WALKING IN THE GROUNDS OF KEDLESTON, 1761 by Nathaniel Hone (1718-1784) at Kedleston Hall, Derbyshire

Av Michael Brady

De engelske ordene Lord og Lady har mange betydninger. Den vanligste, er at de betegner overhodene i en britisk adelsfamilie. På amerikansk engelsk brukes også ordene Lord og Lady for å legge rammen til Storbritannia, og helt siden tidlig på 1900-tallet har man sett dem brukt i filmtitler og skuespill med britisk tilsnitt. Hver for seg er de imidlertid også norske ord, og i Kunnskapsforlagets Norsk Ordbok er de beskrevet som arvelige titler i den britiske adelen.

Begge ordene kommer fra gammelengelsk. Lord kommer fra det gammelengelske hláford, en sammensetning av hláf, som betyr «brød», og weard, som betyr «vokter». Det var altså slik at overhodet i en husholdning skulle være «brødvokter». Lady kommer også fra det gammelengelske hláf («brød»), og en del av verbet som betød «kna»; til sammen «brødbaker»! Etter hvert ble formene trukket sammen til Lávarðr og Lafði i middelengelsk, som var de direkte forløperne til de moderne ordene.

Vi finner ikke historien til de to ordene i andre språk enn engelsk, med unntak av at gammelnorsk tok opp Lávarðr og Lafði fra middelengelsk.  Senere er det få spor av den videre utviklingen til ordene, men på islandsk er det fortsatt i bruk: Lávarðr er brukt i Det Nye Testamentet, og begge ordene brukes i poesi. Men flere eksempler på moderne bruk av de opprinnelige formene finnes ikke.

Når det er sagt, kan man fortsatt finne igjen essensen av det ene ordets språkhistorie i moderne dansk og norsk, der man fortsatt kan bruke matmor som betegnelse på det kvinnelige overhodet i en stor husholdning.

Gjennom fingrene

Per Egil Hegge

 

Av Per Egil Hegge

Man skal ikke skjemme bort politikere med ros, og den amerikanske journalisten og forfatteren H. L. Mencken (1880-1956) skrev til og med en gang: «Jeg stemmer aldri på politikere. Det bare oppmuntrer dem.»

Men statsminister Erna Solberg fortjener en forsinket blomst for en prestasjon i juni 2014, i en kommentar om kampen mot svart arbeid og skatteunndragelse. I Dagens Næringsliv skrev hun: «Mens man tidligere kunne se gjennom fingrene med at et gjerde ble malt av en maler på kveldstid» osv. Selv om fingre ikke er gjennomsiktige, og man derfor ikke kan se gjennom dem i bokstavelig forstand, er dette det korrekte faste uttrykket. «Å se gjennom fingrene med noe» betyr å godta en praksis eller en handling som det i og for seg kunne være grunn til å kritisere eller straffe, men man lar hendelsen eller gjerningen passere fordi den ikke er så viktig, eller har et slikt omfang, at det er grunn til å slå ned på den.

Men like før hadde hun oppsummert sin første stortingssesjon som statsminister, og da ga hun uttrykk for bekymring over «de urolige omgivelsene som er rundt oss». Tja, hvor skulle omgivelser ellers være? Hvis hun hadde vært eiendomsmegler, ville hun vel ha sagt ‘lokasjon’, så vi får være glad til. På den annen side er klare politikeruttalelser ikke å forakte. Og vi bør være rause nok til å huske at det er nokså lett å forsnakke seg, også for erfarne debattanter.

Det gikk enda dårligere for en anonym lederskribent i Aftenposten samme uke: «Dette vil føre ytterligere skam til skade,» lød avslutningen i noen betraktninger omkring Norges behandling av flyktningspørsmålet. Det vanlige uttrykket er å «føye spott til skade», altså den samme stammen som vi har i ord som tilføye og sammenføye. Poenget her var nok å markere at det etter avisens oppfatning hefter noe skammelig ved saksbehandlingen. Greit nok, men det har lite for seg å skifte ut føye med føre.

Hvordan ordet «ski» oppsto, utvandret og fikk ulike definisjoner i ordbøkene

Skadi_Hunting_in_the_Mountains_by_H__L__M

Av Michael Brady*

Ordet ski kan ha eksistert på norsk før det noen gang ble skrevet ned. Etymologien i norske ordbøker viser til den gammelnorske stavemåten skið, som betyr «vedstykke», fra indo-europeisk skeit, i betydningen «noe som er kløyvd». I begynnelsen ble ordet brukt om et langt, tynt stykke ved. Den dag i dag kalles tradisjonelle norske gjerder for skigarder.

Det finnes ingen nedtegnelser over når ordet først ble brukt om lange, tynne vedstykker festet under føttene for å gå over snø. Helleristninger på Rødøy i Nordland viser en person på ski. Den er fra ca. 2000 f.Kr., noe som betyr at ski som vinterlig framkomstmiddel er eldre enn Norges historie. I tillegg er det allment kjent at vikingene gikk på ski, og norrøn mytologi har to guddommer for ski; skiguden Ullr, og skigudinnen Skade.

Den første nedskrevne bruken av ordet ski på engelsk var i Erik Pontoppidans Natural History of Norway, i månedsmagasinet «Literary Journal by Several Hands», Vol. XII, 1755, utgitt i London.

Selv om ordet ski ble overført direkte til mange europeiske språk, er definisjonen i ordbøkene ikke den samme. På engelsk ble ski også til et verb (= å gå på ski), og et nytt substantiv skier (= skiløper). Slik er det ikke på norsk. Bevege seg i terrenget på ski heter å gå på ski, og en person med ski på beina er en skiløper.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Ut av ordboken: «Klister»

 

Klister

Av M. Michael Brady*

De fleste norsk-engelske ordbøker, herunder Clue (frem til versjon 10.1), oversetter det norske ordet klister med paste eller glue. Noe som er korrekt, men ikke komplett. I nesten 70 år har klister også hatt en annen betydning på engelsk, nemlig en type skismøring til langrennsski, for vått føre. Det er et lånord fra norsk som først dukket opp i engelsk i 1936, i den engelske forfatteren Brian Lunns «Complete Book of Skiing», en oversettelse av den opprinnelig tyske utgivelsen i 1935, av Fredrik Hallberg og H. Mückenbrünn. I sin tur har ordet klister på norsk røtter fra tysk, ettersom det stammer fra det middelaldertyske ordet Klîster som betyr «noe som spres».

I moderne norsk er gjerne den første definisjonen i norske ordbøker av ordet klister betydningen «lim laget av mel og vann». Men slikt lim verken lages eller selges lenger. Det vannoppløselige limet som barn ofte får bruke, kalles skolelim. Men det tilhørende verbet, klistre, har overlevd, så på den måten brukes også klister fremdeles.

Den norske langrennsløperen Peter Østbye (1887-1979) må ha hatt den slags klistre-egenskaper i tankene da han i 1913 blandet parafin, stearin, linolje, tjære, voks, harpiks og terpentin, for å lage det som ble den første vellykkede skismøringen for vått føre. Han kalte blandingen klister, et navn som bokstavelig talt har festet seg i både norsk og engelsk.

* Fra en artikkel i Norwegian American Weekly (Seattle, USA)

Ut av ordboken: Små og Small

small

Av M. Michael Brady

Det norske ordet små, og det tilsvarende engelske small, er kanskje små ord, men de har en stor forhistorie. Begge kommer av det norrøne smár. Ordene er veldig vanlige i våre dager, og finnes i mange sammenhenger. Kunnskapsforlagets Norsk Ordbok har fire betydninger av små som adjektiv og adverb, og over 100 varianter av små i sammensatte ord. Clue Norsk-Engelsk ordbok har 210 sammensatte ord som begynner på små. The Complete Oxford Dictionary lister opp 36 definisjoner av small – som adjektiv, adverb og substantiv.

I tillegg brukes ordet small på engelsk som etternavn. Denne kategorien navn beskrev opprinnelig fysiske attributter; en person som het Small, kunne man regne med ikke var stor. Fra føydaltiden i Europa, rundt det 12. århundre, ble etternavn arvelige, og etter dette gikk mye av den beskrivende verdien tapt. I Skottland var det mange familier som het Small, og hver av dem hadde sitt eget familievåpen, slik som det på bildet her.

Det ligger mer bak språkutviklingen til ordet smár enn at ord som i dag er alminnelige i to språk stammer fra det samme opprinnelige ordet. Det er nemlig sannsynlig at det norrøne ordet er en variant av det gammelfrisiske ordet smel, og friserne kom før vikingene i europeisk historie.

Dette gir i sin tur anledning til å spekulere i et aldeles nytt syn på europeisk historie, slik det journalist og forfatter Michael Pye reflekterer over i en ny bok: «The Edge of the World: How the North Sea Made Us Who We Are» (London, 2014). Hvis Pye har rett – og det er mye som tyder på det når man leser denne meget velskrevne boken, som er spekket med referanser – så kan Nordsjøen konkurrere med Middelhavet om opphavet til den europeiske sivilisasjons vugge. Romerrikets fall la slett ikke landene i nord øde. Tvert imot var det først friserne, deretter vikingene og så de hanseatiske handelsmenn som la vilkårene for det moderne Europa.

Kan det være at språkhistorien til de to små ordene – små og small – kan ses på som en sidehenvisning til den historiske utviklingen, som ørsmå brikker i en større sammenheng?

Flak

Greenland_East_Coast_7

Av M. Michael Brady

Ordet floe på engelsk er et lånord fra det norrøne ordet fló. Avledningen er en god illustrasjon på hvordan etymologi kan vandre. Det gammelnorske ordet fló betød opprinnelig «horisontalt lag» eller «flak», som også er to av de fem betydningene av ordet flo i moderne variant. I tillegg stammer også de moderne norske ordene flom, flåte og fløte – samt de engelske ordene flood og floe fra fló.

Denne spredningen i betydninger i både norsk og engelsk reflekterer landenes felles historie som sjøfartsnasjoner. Ordet floe dukker første gang opp i engelsk skriftspråk i 1817, i en rapport til «The Annual Register», et toneangivende oppslagsverk som først ble gitt ut i 1758: «Pieces of very large dimensions, but smaller than fields, are called floes.» («Svært store felt, som likevel er mindre enn “fields” [vidder] kalles for “floes” [flak].») Rapporten var skrevet av William Scoresby (1789-1857), en fremstående britisk polforsker, vitenskapsmann og geistlig. Han var sønn av en hvalfanger med samme navn, som hadde lagt seg opp en formue på fangst i Arktis.

Små forskjeller i engelsk og norske sjøfart har satt sine spor i hvordan ordet er brukt i de to språkene. I engelsk-ordbøker er det tre hovedbetydninger av ordet floe: Isflak (som ikke er fast i land), tilfrossede elveløp, og frosne bekker i en isbre. I norsk-ordbøker er det like mange betydninger av ordet flo: Høyvann, horisontalt lag, og regnskur. I tillegg har ordet floe enda en betydning som avspeiler historien. Engelske selfangstmenn på 1800-tallet omtalte den alminnelige ringselen (Phoca hispida) for «floe rat».

Ut av ordboken: Jul

Julereia_-_bergslien_1922

Av Michael Brady

Slår du opp ordet Yule i en engelsk-norsk ordbok, vil du se at det oversettes med ordet jul. Hvis du slår opp i en norsk-engelsk ordbok, finner du derimot at jul oversettes med Christmas, og flere liknende uttrykk (det er seks i Clue 10). Denne forskjellen skyldes de svært ulike historiene som ligger bak feiringen av avslutningen på året blant de germanske folkeslag som ble forent under den kristne reformasjonen. Til slutt ble alt dette forent i den svært utbredte feiringen av jul.

De første kjente omtalene av ordet Yule finnes i de gamle germanske månedsnavnene Ærra Jéola («før jul») og Æftera Jéola («etter jul»). Motsetningene i omtale eksisterer den dag i dag. Moderne engelskordbøker har to hoveddefinisjoner av ordet Yule: «Desember eller januar» og «Jul og feiringene som forbindes med denne».

Det gammelnorske ordet for fest ved utgangen av året er jól, den direkte opprinnelsen til det moderne norske ordet jul. Feiringen av jól henger sammen med Den ville jakten – en eldgammel europeisk myte som fantes i mange samfunn over hele det europeiske kontinentet. Den norske versjonen av dette er Åsgårdsreia («Åsgård-rytterne»). Åsgård er som kjent hjemstedet til vikingenes guder.

En av de lokale variantene av Åsgårdsreia er Julereia, noe som antyder at man kan finne kristen innflytelse på myten i litteratur og kunst. Budskapet var klart – du måtte forberede deg til julefeiring dersom du ikke ville risikere å bli feid avgårde av Åsgårdsreia eller Julereia.

Den norske maleren Nils Bergsliens maleri «Julereia» (1922) viser troll og mennesker sammen; en felespiller som rir på et reinsdyr, mange som tilsynelatende er beruset, alle i et uanstendig opptog på en tradisjonell gårdsplass. Det tvetydige budskapet er at det kan være fælt – eller morsomt, eller kanskje begge deler – å bli feid avsted.

I dag brukes det engelske ordet Yule og det norske ordet jul om julefeiring og tradisjonene rundt dette. Vi har for eksempel julebukk her i Skandinavia, mens Yule log («julekubbe») brukes i engelsktalende land.

Ut av ordboken: Rosin

 

rosin2

Av M. Michael Brady

Hvis du vandrer gjennom en vingård i Syd-Frankrike like etter druehøstingen i september, vil du kanskje finne noe man første gang oppdaget helt tilbake i den aller første tiden for vinlaging – så langt tilbake som til ca. 2000 f.Kr. Langsmed stiene, der drueplukkerne har mistet dem, ligger det igjen klaser av druer som solen har tørket til rosiner, og som det frister å spise på stedet.

Opprinnelsen til ordet rosin er et par tusen år nyere, fra omkring 75 e.Kr., da latin ble skriftspråket i Romerriket. Det latinske ordet racemus, som betyr klase av druer eller bær, ble opphavet til minst fem ulike former i gammelfransk: rais-, razin, reis-, resin, og rosin. Fra gammelfransk utviklet ordene seg videre til det moderne rosin på norsk og dansk, russin på svensk, og via anglo-normannisk på 1200-tallet til det moderne raisin på fransk og engelsk.

Men den språklige stien tok en liten avstikker. Det latinske ordet racemus utviklet seg via gammelfransk til grappe de raisin på moderne fransk (ordet grappe betyr klase eller gruppe). Det førte til språklige forskjeller mellom fransk og engelsk. I 1290 ble ordet grape for første gang brukt i South English Legendary, et middelengelsk helgenskrift, der det betød «ett av bærene som vokser i en klase på en vinranke». Ordet grape ble etter dette betegnelsen for drue i moderne engelsk.

Pussig nok tok etymologien til det norske ordet drue også en omvei fra racemus, men en ganske annen rute. Det plattyske ordet drūf, som i Middelalderen betød klase, var utgangspunktet her. Både norsk og engelsk har altså utviklet egne ord for den modne frukten som spises eller brukes til vin! De tørkede bærene er imidlertid fortsatt kjent som henholdsvis rosin og raisin. I fransk har man derimot beholdt raisin både for den friske og tørkede varianten. Der kalles den tørkede som regel raisin sec, som bokstavelig talt betyr tørr drue.

Akevitt

akevitt-glass

 

Av M. Michael Brady

Akevitt, eller «aquavit», er et ord som nå finnes i språk over hele verden. Etymologien til ordet slik det defineres i ordbøker, har forbindelser til dansk og norsk, og spredningen av ordet tilskrives reiser. Hovedpersonene i denne historien er en dansk prest fra 1500-tallet, og en engelskmann fra 1800-tallet – begge bosatt i Norge.

Ingen vet når akevitt først ble drukket i Norge. Destillert alkoholholdig drikke kom til landet med kristendommen på 1000-tallet, så den første akevitten må ha dukket opp etter dette. Drikken er først omtalt som dansk import. Den 13. april 1531 sendte Eske Bille, den danske lorden til Bergenhus festning, en kasse akevitt med sin budbringer Jon Teiste til Olav Engelbrektsson. Han var den siste romersk-katolske erkebiskop i landet og bodde på Steinvikholmen slott ved Stjørdal. Et kort brev fulgte med kassen, og en beskrivelse av innholdet: nogit Watn som kallis aqua vite och hielper samme watn for alle haande kranckdom som ith menneske kandt haffue indvortes och udvortes («litt vann som kalles Aqua Vite og dette vannet hjelper mot alle sykdommer man kan ha, både innvortes og utvortes»).

Mer enn tre århundrer senere slo den engelske forretningsmannen Thomas Bennett (1814-1898) seg ned i daværende Christiania. I 1850 grunnla han Bennett Reisebureau, et av verdens første reisebyråer, som vokste til å bli en internasjonal kjede, og han gav også ut reisehåndbøker. I den 26. utgaven av Bennett’s Handbook for Travellers in Norway, som kom ut i London i 1890, introduserer forfatter Bennett akevitten for engelskmenn: «De som lider av halsbrann og dårlig fordøyelse anbefales å ta litt norsk ‘Akvavit’ – en slags brandy tilsmakt med karvefrø, som må drikkes uten å blandes med vann.»

I dag er populariteten til ekte norsk akevitt et sosialt fenomen over hele landet. Norske Akevitters Venner (NAV) ble grunnlagt den 16. desember 1999. Nettsiden deres finnes nå på fire språk (norsk, engelsk, tysk og spansk), og man finner aktive underavdelinger i 18 av landets 19 fylker. Disse NAV-vennene var muligens ukjente for de statlige avdelingene for arbeid og velferd, som slo sammen to avdelinger under forkortelsen NAV mer enn seks år senere – den 1. juli 2006. Det er kanskje usannsynlig at man skal blande dem sammen, men den som lager ordbøker bør likevel være svært nøye med å holde de to fra hverandre!

Fullt og utstrakt fokus

 

Per Egil Hegge

Av Per Egil Hegge

Prestasjoner på fotballbaner resulterer ofte i store overskrifter, men det er all grunn til å hefte seg ved det som leveres fra radio- og fjernsynsstudio også. Etter at Nederland hadde sablet ned Spania i et oppgjør for over to år siden, ga VG sine lesere en dypsindig indremedisinsk betraktning og fortalte dem at «Nederland-sjefens elever hadde akkurat rystet den regjerende verdensmesteren i innvollene». Ikke nok med det: Seierens general var dypt alvorlig: «Ikke ett eneste smil ble registrert, men derimot fullt fokus på egne taktiske disposisjoner og spillernes prestasjoner.» Det er ikke uvanlig å bruke ordet fokus som ensbetydende med oppmerksomhet, men like fullt er det tilrådelig å huske at hovedbetydningen av ordet er punkt – og et punkt kan ikke være fullt.

Det er enda mer utvilsomt at et punkt ikke kan være utstrakt. Men det brød ikke lederen for Politiets utlendingsenhet seg om da hun ble sitert på nettstedet nrk.no 9. mai: «Dette er imidlertid ikke noe som politiet alene kan løse, utstrakt fokus for å få personer uten lovlig opphold til selv å reise hjem er nødvendig.» Som nevnt er utstrakt fokus prinsipielt helt umulig; her er det snakk om økte anstrengelser eller større innsats.

Aftenposten kunne en dag (15.6.2014) fortelle på sine økonomisider: «Sjefenes våte drøm: Det er stort fokus på vekst.» Svært mange har innvendinger mot bruk av ‘våt drøm’ i betydningen noe som er sterkt ettertraktelsesverdig. De mener det er en altfor lettvint oversettelse av det engelske uttrykket «wet dream». På engelsk brukes det overført, og slik forekommer det også på norsk. Fysiologisk betyr det ufrivillig sædavgang i søvne, gjerne i sammenheng med trivelige drømmer. Da er vi over i indremedisin igjen, og mange vil reservere uttrykket for det fagfeltet. Det er lett å være enig, men å forby ord har vist seg vanskelig.